Lærerne Gunvor Andersen og Erik Bårdsen har arbeidet med temaet PÅSKE på 1. trinn på Moseidmoen skole. Tankekartet  og Kommoden ble innført som strategier og tatt i bruk i hele elevgruppa. Strategiene har hjulpet elevene med å hente fram bakgrunnskunnskap, legge merke til ny informasjon og få fram det de lurte på.

   Elevene ble organisert i pargrupper, slik at alle hadde noen å arbeide sammen
   med.
   Tankekartet ble brukt som oppstart-verktøy.

  Kommodestrategien ble tatt i bruk for aller første gang.

- Hva la dere vekt på ved innføringen og modelleringen av kommode-
  strategien?
   Elevene fikk på A -3 ark en ferdig tegnet kommode med flere skuffer. Øverste
   skuffs innhold var lærerstyrt, elevene fikk valget mellom å tegne eller skrive
   hva de visste fra før om PÅSKE. De samtalte to og to, og det var en ny
   arbeidssituasjon for dem å måtte forholde seg til den andres forslag.

   Det viste seg at elevene likte dette, trivsel og ro preget arbeidet de gjorde
   sammen

Kommodestrategier En tegnet kommode eller kommode- skjema der elevene kan sortere bakgrunnskunnskap, ny informasjon og spørsmål i en oversiktlig fram- stilling. Strategien ligner kolonne- notater for eksempel flerkolonne- notatet.

-  Hvilken verdi legger dere i å gi god tid til å snakke om alt elevene vet
   fra før, når dere skal inn i et nytt tema?
   Mange barn er fattige på begreper og begrepsinnhold. Bevisstgjøring blir da 
   viktig. I dette tilfellet var barna i  stor grad opptatt av påskeharen og snakket
   mye om den. Det tok tid å få fram flere sider ved påska. Gjennom å arbeide to
   og to med tankekartet som hjelp, fikk de fram flere forestillinger og erfaringer
   rundt temaet.

 - Dere arbeidet også med nytt stoff i forbindelse med dette temaet.
   Hvordan lot dere elevene få gi uttrykk for hva som var nytt for dem?
   En av skuffene i Kommoden skulle fylles med ny informasjon. Fortelling og 
   bilder omhandlet i første runde palmesøndag, og elevene fikk fylle ut halve 
   skuffen med det som var nytt for dem. Neste dag sto Påskemorgen for tur, og 
   andre halvdel av skuffen ble fylt ut. Noen av gruppene fikk fortelle om arbeidet
   sitt til de andre, slik at alle fikk utvidet sin forståelse av hva påska er. 

- Hvordan arbeidet dere for å få fram elevenes spørsmål, og hva gjorde
  dere med dem?
  Vi spurte dem hva de lurte på, og oppdaget raskt at flere elever ikke forsto hva  
  vi mente. Uttrykket ”å lure på” måtte først forklares, og ”finne ut av” viste seg å 
  være lettere å forstå for flere.

  Vi ba elevene tenke over hva de ønsket å finne ut mer om. De fikk tenketid og
  deretter samtaletid i pargrupper. Alle gruppene presenterte sine spørsmål i 
  plenum, læreren skrev disse på flip –over, og alle kunne være med på å svare. 
  Spørsmål vi ikke fant svar på, måtte i noen tilfeller bli stående. Det er ikke
  alltid slik at alt kan besvares, f. eks. var det vanskelig å finne svar på om
  påskeharen kan legge egg.

- Hvordan oppsummerte dere arbeidet med temaet Påske?
  Elevene lagde nytt tankekart  som viste hva de hadde lært: ”Dette vet jeg om
  påske”. Oppsummeringskartet kunne så sammenlignes med det første kartet
  de tegnet, og ny informasjon og kunnskap ble tydelig.

 - På hvilken måte kommer dere til å arbeide videre med lærings-
  strategier sammen med de yngste elevene?
  Strategiarbeidet ga mersmak. Vi ser det som vesentlig at alle elevene gjøres til
  deltakere gjennom pargruppearbeidet, ingen faller utenfor og blir sittende som
  tilskuere til andres læringsaktivitet. Vi må legge strategiarbeidet inn i planene
  våre, og velge ut temaer som egner seg for slike arbeidsprosesser.

 Moseidmoen skole, mai 2009
Elin Federici/Marianne Lillesvangstu
Pedagogisk senter Kristiansand